Skjermlåser: Passordet, mønsteret, fingeravtrykket eller ansikts-ID-en du bruker til å låse opp enhetene dine, er det beste forsvaret du har mot at noen kommer seg inn på dem. Men det er mange låser å velge mellom der ute, og det kan være vanskelig å vite hvilken som er best for deg.

Å ha en form for lås på mobilen, nettbrettet eller PC-en gir deg mer beskyttelse enn om du ikke har det. Og akkurat som med ulike typer låser du kan ha på ytterdøra di, er noen skjermlåser sikrere enn andre.

Av alle låsetypene som finnes, er lange, unike passord de sterkeste. Det betyr at om du bruker et passord til å låse opp enheten din, bør det inneholde bokstaver, tall og spesialtegn.

La oss si at du i dag låser opp mobilen ved å sveipe med fingeren. Da kan du enkelt skjerpe sikkerheten ved å lage deg et langt passord. Eller bruker du et mønster for å låse opp? Hva med å gjøre mønsteret lengre? Er PIN-koden din 1234? Hva med å trille en terning sju ganger og heller pugge det som PIN-kode?

En liten endring kan gjøre god vei i vellinga for å få kontroll på enhetene dine.

Sjekk ut «Styrk skjermlåsene dine» for å lære mer om hvordan du gjør skjermlåsen så sikker som mulig.

Å lage førsteklasses passord er lett som en plett. Alt du trenger å gjøre, er å holde deg til noen enkle prinsipper.

Passordet ditt bør være:

• Langt: Passord bør være minst åtte tegn lange. Enda bedre? 16–20 tegn.
• Unikt: Hvert passord du bruker – på hvert nettsted – bør være forskjellig.
• Tilfeldig: Passordet ditt bør ikke følge noe logisk mønster eller være lett å gjette. Her er passordadministratorer til stor hjelp.

De sterkeste passordene inneholder en blanding av bokstaver, tall og spesialtegn. Dette gode og gamle rådet gir deg stadig sterke passord som er vanskelige å gjette. Dessverre er det enkelte systemer som ikke lar deg bruke spesialtegn (som @#$%-=+) når du lager passord, men en lang nok blanding av bokstaver og tall er bedre enn en kort en.

Helst bør du bruke en egen passordadministrator til å lage og lagre alle passordene dine. En passordadministrator – som 1Password og KeePassXC, som sikkerhetseksperter ofte anbefaler – er enkelt og greit en app med ett bruksområde: å beskytte innloggingsinformasjonen din og annen sensitiv informasjon.

Sjekk ut «La den rette komme inn: Styrk passordene dine» for å lære mer om hvordan du lager sterke passord, og en guide til å bruke passordadministratorer.

Å sette opp tofaktorautentisering (2FA) eller flerfaktorautentisering (MFA) betyr at selv om noen skulle finne ut av passordet ditt, vil de sannsynligvis ikke ha den andre faktoren de trenger for å låse seg inn.

Sjekk sikkerhetsinnstillingene på nettstedene og appene du bruker mest, og se om du kan sette på denne ekstra låsen. Begynn med de viktigste – nettbank-apper eller e-postkontoer du bruker til å gjenopprette de andre kontoene dine.

Google:

• Logg inn på myaccount.google.com →
• Sikkerhet →
• 2-trinns bekreftelse →
• Kom i gang

Facebook:

• Meny →
• Innstillinger →
• Sikkerhet og innlogging →
• Bruk totrinnsverifisering

Tips: Når du setter opp et ekstra verifiseringstrinn, må du velge en metode for å bekrefte at du er deg. Prøv å unngå å bruke SMS (tekstmeldinger sendt til nummeret ditt) som det ekstra trinnet, i tilfelle du mister mobilen. E-post er vanligvis et tryggere valg.

Lær mer om å sikre kontoene dine i artikkelen «Lås digitaldøra di: Hold kontoene dine sikre».

På samme måte som du beskytter verdisakene dine hjemme, bør du beskytte informasjon du lagrer digitalt – det være seg økonomisk informasjon, en skannet versjon av passet ditt eller til og med adresse og telefonnummer. Det lønner seg å tenke over hvor du lagrer dine mest verdifulle data, og hvordan du kan beskytte dem.

Om du vil gjøre noen raske grep i kaffepausen, er en «flekkrens» en god start. Søk opp bestemte typer informasjon du har liggende på e-post eller andre kontoer, og slett dem: for eksempel skanninger av ID-papirer, bankinformasjon eller forsikringsinformasjon. Finner du noe du har bruk for senere, kan du alltids laste det ned eller skrive det ut før du sletter det fra e-postkontoen.

En dyprens er grundigere og er kjekt å gjøre en gang i året. Lagre alt fra e-posten din eller kontoer på sosiale medier, last det ned til PC-en din, og slett det som ligger på nettet, så starter du på ny frisk.

Tips: Ikke bare trykk «slett» – tøm også søppelkurven og mellomlagrede filer!

Om du vil sikkerhetskopiere arkivene og dokumentene dine i skyen eller lagre dem på en ekstern harddisk eller minnepinne, er opp til deg. Uansett hvordan du lagrer det, må du passe på å ikke rote det bort, at passordet er sterkt, og at du velger en metode du synes er fornuftig.

Lær mer om hvordan du sikrer digital informasjon, i artikkelen «Digitale verdisaker: Beskytt det du lagrer på nettet».

Vi tenker ikke så ofte over det, men internett kalles et «nett» med god grunn. Vi er alle knyttet sammen på nettet i ulike nettverk, ikke bare som «venner» i sosiale medier, men også gjennom kontakter i e-posten og bildene vi legger ut.

Når du sikrer kontoene dine, styrker passordene og rydder i gamle data, trygger du ikke bare deg selv – det gjør også alle du har koblinger til på nettet, litt tryggere.

Rydder du opp i e-posten og på kontoer i sosiale medier, kan du ha i bakhodet hva annet du kan laste ned og slette som kan hjelpe venner og kollegaer: bankinformasjonen til søsteren din, inngangskoden til kontoret eller skanningen av passet til sønnen din. Dette er bare noen få eksempler på lagret informasjon som kan skape mye baluba om det kommer på avveier.

Del med andre! Å styrke din digitale sikkerhet kan være så enkelt som å følge noen enkle steg. Del denne datadetoxen med venner, familie eller kollegaer for å hjelpe dem med å endre vaner på en fornuftig måte.

Om disse stegene hjalp deg og ga deg ro i sjela, hva med å prøve «Sett opp den nye mobilen med omhu»?