Falske nyheter: Du har kanskje hørt folk hive om seg med dette begrepet på nyhetene og i sosiale medier – men hva er det, sånn egentlig? La oss se nærmere på hva «falske nyheter» betyr, hvordan du avslører dem, og noen råd om hvordan du kan verifisere nyhetskilder.

Begrepet «falske nyheter» brukes for å vise til et bredt spekter av feilaktig eller villedende informasjon, deriblant lureri og svindel. Falske nyheter spres ikke alltid med onde hensikter, men uavhengig av årsaken til at de spres, er resultatet stort sett det samme: Mottakerne tror at noe som er feil, faktisk er rett, eller at noe som aldri har skjedd, faktisk har skjedd. Dette fører til misoppfatninger som kan balle på seg. Om én person deler en falsk nyhetsartikkel med ti venner, og hver av dem deler den med ti av sine venner, har den allerede nådd godt over hundre stykker med bare noen få, små klikk.

I verste fall kan følgene være alt fra feilaktig helseinformasjon som gjør folk syke, til falsk politisk informasjon som setter folk i fare.

Claire Wardle, en spesialist på området, omtaler falske nyheter som «informasjonsforurensning». Hun deler inn i tre forskjellige typer:

• «Mis-information»: falsk informasjon som spres på nettet uten onde hensikter
• «Dis-information»: falsk informasjon laget og delt av folk med onde hensikter
• «Mal-information»: deling av «ekte» informasjon med det formål å volde skade (kilde)

I noen tilfeller kan falske nyheter også brukes som en type propaganda, og de kan innimellom finne veien til konvensjonelle nyhetskanaler.

Du tror kanskje du aldri har latt deg lure av falske nyheter, eller at du er ekspert i å avsløre dem. Det vil kanskje overraske deg hvor overbevisende de kan være.

Om du strevde med å finne rett svar på ett eller flere av disse spørsmålene, er du ikke alene. Falske nyheter blir ofte laget og spredt på utspekulert vis, som gjør det vanskelig å se om de er ekte eller falske. Derfor er vi alle nødt til å være detektiver, som vi kommer tilbake til senere.

Som du sikkert la merke til, var disse eksemplene ganske harmløse. Å feilaktig tro at Obama sparket inn den døren, kan endre synet ditt på den tidligere presidenten, men vil neppe føre til større skade. Ved flere anledninger, særlig de siste par årene, har falske nyheter gjort uopprettelig skade. Under finner du eksempler på ganger da falske nyheter gikk over den streken.

Dette er bare et par av mange eksempler på hvordan falske nyheter på internett har skadet mennesker og samfunn i verden utenom.

Visste du at det finnes over ti typer villedende nyheter? Du kan lære mer om dem her.

Vi går videre til noen steg du kan følge for å gjennomskue falske nyheter.

Bli detektiv

Gjør det til en vane å stille følgende kritiske spørsmål til alle nyheter du konsumerer, særlig om de virker overraskende, oppsiktsvekkende eller for gode til å være sanne. Du bør uansett få bekreftet hvilke nyheter som er ekte og falske – særlig om du tenker å dele dem med familie eller venner.

• Hvilket nettsted er dette fra?
  • Har dette nettstedet rykte på seg for å være faktaorientert eller for å spre sladder?
  • Hvem finansierer det?
  • Hva er deres samfunnsoppdrag?
  • Er det et satirenettsted?
  • Har de en politisk eller religiøse vridning, eller er de forutinntatt på andre måter? (For eksempel vil et nettsted som skriver om homeopatisk behandling, sannsynligvis være imot medisinske inngrep.)
  • Hvilken faktisk nettadresse har denne artikkelen? (Nettsiden kan være en etterligning av et pålitelig nettsted, men vil ha en litt annerledes nettadresse.)
• Hvem skrev den (og når)?
  • Finn ut mer om forfatteren – er vedkommende ekspert på feltet? Hva har vedkommende kompetanse i?
  • Er teksten publisert i «Meninger»-kategorien på nettstedet? (For meningssjangeren gjelder litt andre krav til faktasjekking enn vanlig nyhetsstoff.)
• Hva forteller hele artikkelen, utover overskriften?
  • Viser artikkelen til personlige erfaringer? Eller til større studier?
  • Hvordan er ordvalget i teksten? Er det brukt subjektive ord (uttrykk som «uhyrlig», «absurd», «ubegripelig»), eller er beskrivelsene faktabaserte (om de viser til en hendelse, beskriver de at den fant sted der og der og da og da)?
  • Om det er et bilde eller en video: Er det kornete, usannsynlig eller uskarpt? Det kan være et tegn på at materialet er tuklet med eller på annet vis omarbeidet digitalt.
• Hvilke kilder vises det til?
  • Om det vises til en undersøkelse, kan du klikke på henvisningen og lese undersøkelsen selv. Henvises det til andre nyhetskilder, bår du forsikre deg om at disse er pålitelige.
  • Primærkilder: Kan du finne mer informasjon om det opprinnelige intervjuet? (Ord kan ha blitt tatt ut av kontekst, eller påstanden kan allerede ha blitt påvist å være feilaktig.)
  • Har påstanden støtte noe annet sted? Hvem andre stiller seg bak den?

Spill Online News Verification Game og Bad News for å trene opp detektivferdighetene dine.

Flere, mer avanserte etterforskningssteg kan du finne i kapittelet «How to See What’s Behind a Website» i Exposing the Invisibles nettressurs «The Kit».

Gode hjelpemidler

I tillegg til verifiseringsspørsmålene over er det andre verktøy som kan hjelpe deg i din søken etter sannhet.

• PolitiFact og Snopes bekjemper desinformasjon ved å ansette skribenter, redaktører og andre til å faktasjekke rykter og sladder.
• Programtillegg som NewsGuard, TrustedNews og the Official Media Bias Fact Check Icon viser vurderinger, rangeringer og rapporter om hvert nyhetsnettsted du besøker. Deretter kan du bruke den informasjonen til å vurdere selv.